23948sdkhjf

Stiller på SMART industri: Fremtidens industri sikres med coboter

– Skal vi sikre industriproduksjon i norske bygder må vi ta i bruk coboter og industriroboter for å kunne være med i konkurransen med utlandet, sier en engasjert Julius Skulstad. Han forteller om hvorfor han brenner for cobot-teknologien, og om hvilken rolle cobot og industrirobot kan spille for norsk industri.

– Cobotene er her, men det er for få av dem i forhold til hva brukervennligheten kan utnyttes til i markedet. Noen aktører har vært flinke til å hoppe på og utvider allerede. Det er som regel den første coboten som er kneika. Det å lykkes med informasjonen slik at industrieiere kan se at teknologien har en nytteverdi, det er hinderet vi jobber med hele tiden, sier Skulstad.
Skulstad jobbet i tre år som salgsutviklingsleder i Universal Robots, men byttet over til selskapet Smartshift-Robotics AS. Her jobber man med et automatisk verktøyskifte, som utvider brukerfunksjonene hos roboten. Det øker bruksnytten og dermed lønnsomheten i investeringen.

Skummelt med endring
Hva tror du grunnen er til at nytteverdien ikke er kjent ennå?
– Jeg har lurt på det mange ganger. Når jeg har holdt foredrag og vært i dialog med industrieiere, medgir mange at de kan se at dette er effektivt. Men, så er det noe som holder igjen. De har gjort ting på en måte i mange år. «Dette er tradisjonen vår, vi vil ikke bryte med rutiner.» Det kan være litt skummelt for mange. Man tror at hvis man har kompetanse på huset, så antar man at det blir veldig dyrt å hente det eksternt. Man vet ikke at samarbeidende roboter har kommet så langt at det har blitt et selvstyrt verktøy, som man kan bruke og omplassere som man selv vil, svarer Julius Skulstad.

Cobot – en samarbeidende robot
En collaborativ robot, eller cobot, er en samarbeidende robot. Arbeidstakere kan jobbe sammen med den i robotens arbeidscelle fordi den er programmert til å ha begrensninger. Den har sensorer, som bremser opp når man kommer nær den eller den treffer en person. Det finnes ulike leverandører av forskjellige typer funksjoner. Forskjellen på en cobot og en industrirobot handler om tyngden den kan løfte, forklarer Skulstad.
– En cobot vil løfte fra 15+ kilo og nedover. Veier den mye mer snakker vi om industrirobot, sier han.
Skulstad er opptatt av å synliggjøre bruksfunksjonen. Spennvidden på bruken av cobot har blitt alt fra metall til sveis, treverksindustri, husbygging, kjøkken- og matproduksjon. Man kan med andre ord ta dem i bruk innen det meste av industri.

Meningsfullt arbeid
En evig diskusjon om hvordan dette påvirker arbeidsplasser er et annet aspekt når man holder igjen for coboter og industriroboter.
– Mange sier at de verner om sine ansatte, og det er kjempefint. Det skal man gjøre. Men, jeg vil påstå at denne teknologien øker sysselsetting mer enn den tar bort ansettelser. Det handler om at vi som mennesker endrer oss. For 30 til 50 år siden var det normalt å ta en jobb hvor du tar noe fra A til B, og utfører denne jobben i 30 år. I dag vil færre og færre ha den type jobber, de vil utdannes. Det gjør at Norge mister produksjonsoppsettet sitt, og mer industri flagges ut til utlandet, sier Skulstad.
Han mener at ved å la roboter ta over store deler av produksjonen, så beholdes bedriftenes grunnfeste i Norge samtidig som det skapes andre behov for menneskelig arbeidskraft.

Større produksjon - mer sysselsetting
– La robotene gjøre de mest kjedelige og monotone operasjonene, de kan i tillegg gå flere skift og produsere mer enn dobbelt så mye varer. Da vil du trenge en ny selger, du vil trenge en ny logistikkansvarlig, en ny sjåfør og en ny regnskapsansvarlig. Du flytter arbeidskraften over til andre oppgaver, som krever mer intellektuelt stimulerende kompetanse. De fleste vil utføre oppgaver som faktisk betyr noe. Vi er kreative sjeler som vil utforske og lære. Det kan man gjøre nå, sier Skulstad.
Er cobotene enkle å bruke?
– Det finnes nærmere 50 ulike coboter på markedet, og det kommer flere. Noen er sertifiserte, andre er ikke sertifiserte. De enkleste cobotene er veldig enkle. Man jobber med å sette koordinater og lager loggposisjoner ut ifra hva roboten skal utføre. Man kan faktisk få roboten på morgenen, og sette den i arbeid allerede på ettermiddagen, og det er veldig gøy. De mer avanserte cobotene krever teknikere, uttaler Skulstad.

Ta produksjonen tilbake
Målet er å kutte produksjonskostnader og effektivisere produksjonen. Skulstad påpeker at nordmenn har flagget ut for mange arbeidsplasser i tiår på tiår.
– De største bedriftene i Norge har mellom 2000-5000 ansatte, men de fleste er dyktige ingeniører og saksbehandlere. Selve produksjonen foregår i utlandet. Jeg mener at mye av produksjonen kunne fremdeles vært i Norge, så denne teknologien vil kunne hjelpe verdikjeden vår totalt. Under pandemien har man sett at mange belager seg på halvfabrikater. Man setter sammen deler som kommer fra utlandet i Norge. Når produksjonen i utlandet stopper opp blir man stående uten varer. I fremtiden kan vi ta produksjonen tilbake til Norge og lage oppsett til egenproduksjon, egenstyring og egenkontroll. Jeg tror at det er alfa og omega for hvordan vi skal håndtere fremtiden på riktig måte, mener Julius Skulstad.
Han påpeker at det å holde cobotene i gang prinsipielt ikke koster mer enn strømmen i veggen, og den koster om lag det samme i Kina og Peru som den koster i Norge.

Lær om cobot på YouTube
– Om arbeidskraften koster mindre i utlandet enn den gjør i Norge, og de i tillegg får flere roboter, så har de utkonkurrert oss allerede der. For at vi i det hele tatt skal ha en sjanse på pris, så må vi faktisk se på bunnlinja vår og se på hvor kosteffektivt vi kan begynne å produsere. Der tror jeg mange vil se at det ikke er så stort skille på utlandet og Norge hvis du begynner å sette inn denne type robotisering, sier Skulstad.
Skulle man som bedriftseier være nysgjerrig og få lyst til å undersøke mulighetene av å ta i bruk coboter, så har han et godt tips: YouTube.
– Det ligger så fantastisk mye «proof of consept»-materiell der ute. Det er noe med å se det med egne øyne, og en video kan være verdt mer enn tusen ord. Man ser at coboten faktisk fungerer, om det er innenfor sveis eller mat. For små og mellomstore bedrifter så handler det om å ta skrittet fra å tenke at roboter er skummelt og ta dialogen internt i bedriften at dette gjør vi for å styrke oss og berike oss, ikke for å kutte i arbeidsstokken vår. Det er for å sikre at vi faktisk har drift om 30 år. Men vi må kanskje snu på noen funksjoner. Da tror jeg de vil få en aha-opplevelse, sier han.

Barn som bygger - teknologi og smart industri
Barna våre skal også ha jobb
Hvorfor synes du roboter er så spennende?
– Fordi jeg kjenner mennesker, som har mistet jobb på grunn av utflagging. Jeg synes generelt teknologi og duppeditter er spennende. Jeg gikk på med fulle horn fordi jeg syntes det var et spennende produkt i seg selv, men også fordi jeg er med og bidrar til lønnsomhet og sikring av arbeidsplasser. Mine barn skal ut i arbeidsmarkedet en gang i tiden, og jeg vil at det skal være produksjon i Norge. Vi kan ikke leve av selbuvotter og lusekofter, vi må gjøre noe mer. Det finnes så mye fantastisk bra produksjon i Norge, som vi bare ikke vet om ennå. Vi trenger flere gladhistorier å vise frem, mener Skulstad.

«Jeg vil kjøpe godt norsk»
Hvis en bygd belager seg på to eller tre fabrikker og de fabrikkene flagges ut, så er det ikke så mange arbeidsplasser igjen. Det rammer ikke bare de som jobber der, det påvirker kjøpekraften og hele lokalsamfunnets tjenester.
– Vi må bevare arbeidsplassene der de er. Flinke folk skal handle inn varer til store handelskjeder der man skal skape profitt. Er det for dyrt i Norge, så importerer man varene og selger dem i Norge. Det er helt fair, for det er sånn det fungerer. Men hvordan endrer vi dette, spør Skulstad.
Ifølge ham må bedrifter ned i produksjonskost og salgspris som er såpass fornuftig at innkjøperen tenker at: «Jeg vil kjøpe godt norsk, nå får jeg tilsvarende produkt uten risiko for feilvare og fraktomkostninger.»
– På den måten bygger vi opp under oss selv. Vi kjøper norsk fordi vi har opprettet gode norske rutiner. Vi bevarer bygder og vi bevarer arbeidskraft der den er. Det tror jeg vil berike Norge generelt. Da kan industrien fortelle utdannelsesinstitusjonene hva slags kompetanse som trengs og gi gode posisjoner rett etter utdanning, også blir det en god synergi på helheten. I dag sitter man på hver sin tue og holder kortene tett til brystet, i tillegg til at mange synes det er skummelt med noe nytt, avslutter Julius Skulstad.

For mer informasjon se: https://smart-industri.no/ og https://smartshift-robotics.com/nb/

Kilde: MGF

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.094