23948sdkhjf

UR sveiserobot i felt gir enorme besparelser

Han har nylig bestått eksamen. Men Weldar er ingen vanlig lærling. Etter to års praksis, testing og kvalitetskontroll, besto Weldar sin lærlingeksamen og reparerte korrosjonsskader på et anlegg i full drift. Men Weldar, hvis kallenavn er et ordspill på Equinors tidligere administrerende direktørs navn, er en lærling med forskjell - "han" er en robot.

 

Weldars skapere er teamet på Tjeldbergodden, en sveisemaskinprodusent i Jylland, Danmark - og maskiningeniør i Equinor, Geir Morten Vikan. Og sammen har de nettopp laget et stykke industrihistorie.

For første gang noensinne er korrodert metall på en rørledning reparert på stedet ved bruk av sveising mens rørledningen var i bruk - en potensielt farlig, såkalt “varm” -operasjon.

 

Kolleger var skeptiske

- Jeg er kanskje litt Reodor Felgen. Jeg har alltid vært interessert i mekaniske utfordringer, innrømmer Geir Morten Vikan lattermildt.

Duften av røyk fra sveising og vinkelsliping er blant hans tidligste minner. Hans bestefars verksted var et av hans favorittsteder i oppveksten. Han har hatt teknologidilla siden barndommen.

- Folk ristet bare på hodet. Men det er det som driver meg videre. Leter etter nye løsninger der andre bare ser problemer, forteller Geir Morten Vikan, maskiningeniør i Equinor og oppfinner av "Weldar".

Geir Morten har vært maskiningeniør ved metanolfabrikken på Tjeldbergodden siden den mottok den første gassen fra Heidrun-feltet på 1990-tallet, først som Reinertsen-ansatt og senere som Equinor-ansatt. Mange av tingene som til slutt løste problemer i anlegget ble først unnfanget og testet i hans eget kjellerverksted hjemme i Dromnes i Aure kommune - så han er kjent for sine problemløsende ferdigheter.

Men da han først lanserte ideen for Weldar, var kolleger ved anlegget skeptiske.

 

Fant grunnlaget for Weldar på Finn.no

Han forklarte ideen om å bruke en sveiserobot i anlegget - utføre reparasjonsarbeid på anlegg i drift - men mange syntes han var altfor ambisiøs.

Geir Mortens opprinnelige idé for det som til slutt ble Weldar, ble til i 2018, under arbeidet med såkalt "additiv produksjon" - gjerne kalt 3D-printing. Spørsmålet var, var det noen måte å skalere opp denne teknologien for å løse enda større problemer - potensielt til fordel for Equinor som helhet?

 

Svaret var korrosjon

- Tonnevis av metall korroderer bort i industrielle installasjoner, og må kontinuerlig overvåkes og utbedres for å opprettholde sikker drift. Hvis vi kunne ta en sveiserobot ut til utstyret, i motsetning til å ta utstyret til roboten, kunne vi oppnå betydelige besparelser, sier Geir Morten.

For å svare skeptikere satte han seg ned i sofaen med sin bærbare datamaskin for å gjøre sine egne undersøkelser. Det er tusenvis av sveiseroboter på markedet. Det må sikkert være en modell som kan tilpasses ideen hans.

Og han fant det han lette etter på Finn.no.

- Migatronic solgte en sveiserobotløsning kalt CoWelder. Liten og lett. Dette var akkurat det jeg lette etter. Jeg ringte dem umiddelbart en søndag kveld, og selgeren var tilfeldigvis tilgjengelig.

 

Banebrytende samarbeid med leverandøren

Bedriftsrepresentanten møtte opp på Tjeldbergodden noen dager senere, med et spørrende smil. Roboten deres var designet for småskalaproduksjon, men Geir Morten ønsket å ta den fra hverandre, installere den i anlegget og bruke den til mye høyere volumer og over en mye lengre periode - helst 20 påfølgende timer, uten stopp. Det er høye forventninger.

Oddbjørn Grøseth, som representerer Migatronic i Midt-Norge, bekrefter at hans opprinnelige tvil gradvis gikk over til selvtillit.

- Det var selvfølgelig spennende å høre fra Equinor den gang. Men vi ble overrasket da Geir Morten fortalte oss hva han ville bruke roboten til. Vi har levert en million sveiseroboter gjennom årene, men vi har aldri sett noe lignende. Våre utviklere var veldig skeptiske, men nå er de veldig entusiastiske. Jeg hadde aldri trodd at vi ville være der vi er nå. Det har vært en utrolig reise for oss alle, sier han.

Edgar Glomnes, teknisk sikkerhetsleder på Tjeldbergodden, var også en skeptiker.

- Sveising representerer en antennelseskilde, så jeg ristet på hodet. Men tenningen trenger en kilde, et brennbart medium og oksygen. En sveiserobot trenger ikke oksygen. Så et sveisemiljø, hvor oksygen erstattes med nitrogen, kan åpne for nye muligheter, sier han.

- De måtte bli overbevist, sier Geir Morten. Jeg kontaktet en av våre dyktige sveisere her, Håvard Gjelen, og så organiserte vi en tur til hovedkvarteret deres på Fjerritslev. Til slutt har noen av våre største skeptikere nå blitt noen av våre ivrigste støttespillere, sier han.

 

Sveiser tre til fire ganger raskere

En sveiserobot sveiser tre til fire ganger raskere og med høyere presisjon og forutsigbarhet enn manuell sveising. Roboten kan få tilgang til steder som er utilgjengelige for mennesker, den kan fungere uten pauser og kan styres av sveisere på sikker avstand. Det vil fremdeles være behov for sertifiserte sveisere, men de kan ha et bedre og tryggere arbeidsmiljø.

Reparasjon av utstyr uten å måtte stenge produksjonen kan føre til kostnadsbesparelser av reell størrelse. Reparasjonene som er utført under en produksjonsstans representerer cirka tre ganger bekostningen av det som er mulig under normal drift. Og ingen produksjon betyr ingen inntekter.

 

Enorme kostnadsbesparelser

To år har gått siden Geir Morten Vikan fant det han lette etter på Finn.no. To års prøving og feiling, testing av sveiseråd, 3D-skanning; programmering og mer programmering. Tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer er diskutert og løst i nært samarbeid med metallurgisk kompetanse på Rotvoll, Sintef og Equinor-rørledningen.

Weldar har bestått lærlingeksamen. Nå må metoden kvalitetssikres, dokumenteres og sertifiseres i henhold til strenge krav. Equinors drifts- og vedlikeholdssamfunn, både på land og utenfor, følger nøye med.

Metoden kan gi enorme kostnadsbesparelser og samtidig forbedre sikkerheten og arbeidsmiljøforholdene for sveisere.

 

For mer informasjon se: www.migatronic.se og www.equinor.com

Kilde: Equinor

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.126