2

Bilder

3D-printer skal hjelpe prosessindustrien til å bli mer bærekraftig. Carlos A. Grande, SINTEF

Det er ikke hverdagskost at en norsk institusjon er den største aktøren i et EU-program. SINTEF materialer og kjemi har sikret seg fire prosent av potten fra SPIRE - et nytt privat-offentlig initiativ under Horisont 2020 for en bærekraftig prosessindustri. Og industripartnerne henter omtrent like mye. Totalt tok Norge åtte prosent av årets budsjett i SPIRE, langt bedre enn regjeringens mål om en returandel på to prosent.

Bruker 3D-printer

Det ene prosjektet der Yara er med, skal bruke 3D-printer til å lage katalysatorer til kjemisk industri. Den skal gjøre det mye raskere og billigere å lage nye katalysatorer som er tilpasset produksjonsprosessen. Yara vil bygge et pilotanlegg i Porsgrunn.

Det andre prosjektet der Elkem er med, ser på gjenvinning av sjeldne jordarter. Denne prosessen kan også brukes til å gjenvinne metaller fra batterier. Prosjektet bruker høytemperatur elektrolyse for å gå rett fra avfallet til å produsere nye permanentmagneter. Elkem skal bygge et pilotanlegg.

– EU-prosjektene er flaggskipene våre. Vi konkurrer med de beste i Europa og vi trekker med oss norsk industri. Det gjør at norsk næringsliv kommer inn i de rette verdikjedene og møter de rette partnerne, sier markedsdirektør for EU Stian Nygaard i SINTEF Materialer og kjemi.

Yara trapper opp forskning og utvikling

Prosjektene i SPIRE har et mer relevant fokus på anvendelser for landbasert industri enn andre Horisont2020-programmer. Det fristet Yara til å se nærmere på denne utlysningen. Yara ønsker å redusere sitt fotavtrykk på miljøsiden ved å gjøre produksjonsprosessen mer kompakt og bruke mindre energi.

– Vi heiv oss på EU-prosjektet PRINTCR3DIT da vi så at her kunne vi få en rask anvendelse. Sammen med partnerne ser vi på hvordan vi kan intensivere prosessen ved å kombinere katalyse og 3D-printing, sier forskningsdirektør Odd-Arne Lorentsen i Yara.

Sikrer sine rettigheter

En forutsetning for Yara til å gå med i SPIRE-prosjektet, var at det ble en avklaring om rettighetene både til det som ble utviklet og det hver partner brakte inn i prosjektet.

– Det er om rettighetene problemene oppstår. Løsningen ble å sette sammen et konsortium der partnerne ikke er i direkte konkurranse med hverandre. Det har vi klart fint i dette prosjektet ved at vi har noen aktører som skal bruke teknologien, noen som skal produsere teknologien og akademia. Vi hadde også mange diskusjoner om hva hver enkelt bedrift bringer inn i prosjektet og som vi har eierskap til. For eksempel har vi eierskap til gjødsel mens Inovyn har eierskap til plast, sier han.

I prosjektet deltar tre prosessbedrifter av ulik størrelse og i ulike bransjer. Felles for dem er interessen for 3D-printing og modellering for å endre overflaten av katalysatorene til de tre ulike prosessene. (Se faktaboks)

Bedre enn Forskningsrådet

Utstyr til teknologiutviklingen som Yara investerer i, kan selskapet leie til prosjektet.

– EU-prosjektene er en veldig god finansieringsordning. For oss er deltakelsen i prosjektet i utgangspunktet fullfinansiert, men vi kommer også til å bruke egne ressurser. Ordningen er mye bedre enn de rundt 30 prosent av kostnadene vi kan få dekket gjennom Norges forskningsråd, sier han.

Yara fikk hjelp av SINTEF til å finne frem i EU-systemet.

– SINTEF er flinke. De har satset på EU-finansierte prosjekter, og har profesjonelle aktører som jobber med både problemformuleringer, skriving og oppfølging av søknadsprosessen. Det har vært en god og ryddig prosess frem til en god søknad som bare manglet et lite poeng fra topp score, sier Lorentsen.

SPIRE har vært på SINTEFs agenda siden starten i 2011 da Nygaard inviterte seg selv med på det første møte i SPIRE i Brussel. SINTEF bidro til å skrive veikartet og arbeidsprogrammet og ble en velkjent aktør. Nygaard og flere andre SINTEF-ansatte har viktige posisjoner i organene i SPIRE. Det samme har Hydro og Elkem som også har vært med på å bygge opp SPIRE fra starten av.

Nygaard har et tips til hvordan søkere kan forsterke laget med gode partnere: Delta på SPIREs møteplasser - såkalte brokerage events - der interesserte aktører kan finne hverandre. SINTEF presenterte begge de to prosjektene som vant, på et slikt møte, og fant flere SMB-er med teknologi som passet inn.

– På disse lukkede arrangementer for medlemmer av SPIRE får du presentert mange av de gode prosjektideene. Som medlem får man tilgang til dette verdifulle nettverket, sier Nygaard.

Norsk deltakelse i SPIRE er blitt støttet av Forskningsrådets to store programmer BIA og ENERGIX.

Fakta om prosjektet:

SINTEF koordinerer et stort europeisk prosjekt som skal bruke 3D-printing til å lage nye katalysatorer, som blant andre Yara kan bruke til å gjøre gjødselproduksjonen mer effektiv og miljøvennlig. I en 3D-printer lager maskinen katalysatoren ved å legge lag på lag, styrt av et dataprogram. 3D-printing er velegnet til å lage svær kompliserte former med hulrom som ikke er mulig å lage ved å maskinere på tradisjonell måte.

Målet i det tre år lange prosjekter er å komme ut med et felles verktøy som kan brukes til å designe nye prosesser.

Prosjektet har med åtte industripartnere, hvorav fire er SMB-er, fire forskningsinstitutter og et universitet. Budsjettet er på 5,5 millioner euro, og dekkes fullt ut av Europakommisjonen