23948sdkhjf

Suksess for Norsk Industri - Stormønstring til Industri Futurum

Norsk Industri hadde nylig for første gang samlet alle sine bransjer til ett stort felles arrangement som de har kalt Industri Futurum. Over tusen deltakere stilte til foredrag, minimesse og nettverksbygging på Gardermoen. Resultatet ble en suksess!

Norsk Industri har tatt et interessant grep med sin storsatsing - Industri Futurum. Det er første gang at denne formen for industrikonferanse med alle bransjene samlet, som etter et fellesprogram kjørte sine egne seminarer. Samtidig var det en liten industrimesse der blant annet medlemmer i Maskingrossisternes Forening og andre deltok.

Kom med gode innspill!

Styreleder i Norsk Industri Hilde Merete Aasheim og administrerende direktør Stein Lier-Hansen ønsket velkommen til denne store workshopen. Tema var «Fremtiden produsert i Norge»

Aasheim sa at norsk industri produserer varer og tjenester som verden trenger, og på noen områder er vi best.

Statsministeren var klar på at satsing på digitalisering og robotisering i industrien vil redusere virkningen av de høye kostnadene i landet og styrke konkurranseevnen i sin appell på videooverføring:

– Jeg ser tegn på at industriproduksjon i lavkostland er i ferd med å vende tilbake, sa hun og oppfordret bedriftene til å komme med gode innspill og løsninger til industrimeldingen som regjeringen legger frem over nyttår.

Fjerde industrielle revolusjon allerede i gang

Stein Lier-Hansen understreket betydningen av trepartssamarbeidet. –Det er en styrke for industrien og gir få konflikter. Vi har en positiv dialog og finner løsninger, sa han. I tillegg viste han til at Norsk Industri som organisasjon hadde mange engasjerte og aktive medlemmer.
NHO-president Tore Ulstein, Ulsteingruppen var i sitt åpningsinnlegg opptatt av innovasjon, omstilling og økt produktivitet. - Skal vi skape vekstvilje må vi satse på kompetanse, sikre at utdanningssystemet oppnår bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel – og vi må få med oss politikerne. Han sa at det er et stort behov for nye arbeidsplasser innen nye områder. Omstillingsbehovet er stort- og det haster.
Under åpningssekvensen viste Hege Skryseth fra Kongsberg ASA hvordan selskapet utnytter sin kompetanse innen digitalisering til å utvikle nye produkter på nye områder.

Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup/Statoil fortalte om Europas største utbyggingsprosjekt Johan Sverdrup som har fire års byggetid- og som viser at norsk leverandørindustri er konkurransedyktige. 70 prosent av kontraktene er inngått med norske bedrifter.

Thomas Rinn, fra Roland Berger i Tyskland, har hatt besøk av næringsminister Monica Mæland, og ut av det er det kommet noen gode råd om hvordan Norge bør gripe an industriens 4.0-løsninger. Han sa at det norske miljøet virker klar for denne utviklingen. Men det krever et tett samspill mellom myndighetene og industrien – og samarbeid på tvers i industrien, for den fjerde industrirevolusjon er allerede i gang.

Solide fagseminar

Mellom fellesprogrammet og fagseminarene var det felles lunsj og messevandring, bokstavelig talt samtidig, altså med fingermat og gående lunsj. Dette konseptet skapte mange samtaler rundt buffetbordene og en del deltakere fant veien til utstillerne.

Etter lunsj kjørte de ulike bransjene som er organisert i Norsk Industri sine egne seminarer, blant annet bergindustrien, helseindustrien, kjemiindustrien, Ifea -Industriens forening for elektroteknikk og automatisering, Teknologisamarbeid i havrommet, Påbyggergruppen, lettmetallindustrien, støperibransjen samt Forum for maskinering og additiv tilvirkning.

Dette så ut til å være et godt grep, for flere bransjer har overlappende interesser, eksempelvis hadde de to sistnevnte gruppene felles program den 19. oktober, mens man dagen etter hadde separat program.

At Forum for maskinering og additiv tilvirkning passer bra sammen med Støperiforum er helt naturlig, for nær sagt alle støpte komponenter maskineres eller bearbeides med maskiner etter støp. Men, her kunne også lettmetallindustrien og Påbyggergruppen deltatt, all den tid disse bransjene i stor grad benytter de samme fremstillingsprosessene. Et tips til neste års arrangement.

Når det er sagt var det faglige programmet i de ulike seminarene både tidsriktige og hadde profesjonelle foredragsholdere.

Etter fagseminarene var det felles vrimling og senere felles middag.

Felles løft

Andre dag av konferansen ble åpnet av næringsminister Monica Mæland som kom til Agora: Industri Futurum-konferansen lastet med mange gode ambisjoner for den varslede industrimeldingen. Den første meldingen siden 1980.

- Det er industrien som skal stake ut kursen – ikke politikerne. Vi legger rammene. Det er satt av penger på statsbudsjettet til toppsentra og katapultsentra hvor bedriftene kan samarbeide om forskning og utvikling. Dette må bli et spleiselag mellom næringslivet og det offentlige, sa Mæland.

Etter næringsministeren fortsatte fagseminarene frem til lunsj og konferansen ble avsluttet med en debatt der politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre tok opp problemstillinger rundt fagarbeidsplasser i den digitale hverdagen og hvordan sikre at fremtiden blir produsert i Norge.

Suksess - kan bli bedre

Nå er det som sagt første gang Norsk Industri arrangerer denne formen for industrikonferanse og hovedinntrykket som deltaker, samt innspill fra andre deltakere, er at man langt på vei har lykkes i å skape en felles møteplass som samler bransjene.

Det åpner for en helhetstenkning siden alle bransjer er deltakere i samfunnet og at endringer som treffer en bransje ofte får likelydige utfordringer i andre bransjer, noe som definitivt er tilfellet i den digitale hverdagen.

På dette feltet syns jeg Norsk Industri lykkes. Det var bra at så mange ulike bransjer fikk muligheten til å møtes i pausene og under felles måltider. Den lille industrimessen, som hadde 25 utstillere, er også noe som bør videreføres og utvikles.

Når det er sagt kan sistnevnte arrangeres på en mer gunstig måte. Utstillerne klaget på at utstillingen stort sett ble opplevd som et pauseinnslag, og at man til tross for mange konferansedeltakere ikke fikk så mange kvalifiserte besøkende, all den tid adgangen til messen kun var i lunsjen og i beste fall i enkelte pauser.

Pausene kunne også oppleves som for korte for enkelte seminardeltakere som måtte gå mellom hotellets møtelokaler og konferansesenterets lokaler på den andre siden av veien. Dette skapte ikke bare få besøkende på messen, men også lite vrimletid for dem dette gjaldt.

Jeg mener dette likevel er den beste møteplassen Norsk Industri noen gang har skapt og blir ikke overrasket om det kommer dobbelt så mange neste år.

For deg som vil lese mer om Industri Futurum se her: www.industrifuturum.no

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094