23948sdkhjf

Støy dreper – behov for bevissthet og løsninger

At støy dreper er en sannhet mange ikke tenker over i hverdagen. Støy er, på lik linje med andre forurensningskilder, noe vi mennesker skaper og som vi kan fjerne eller redusere. Utfordringen er å få nok bevissthet rundt årsakene til problemene og vilje til å løse dem.

Som tidligere styremedlem i Norsk forening mot støy har undertegnedes fokus på støy som problem alltid vært med meg i hverdagen, enten i privatlivet eller på jobb.

Bevisstløshet

Som privatperson er det lett å komme med eksempler på bevisstløshet når jeg ser på mitt eget nabolag. Her kan en vanlig dag bestå av relativt mye støy fra morgen til kveld, hver dag hele året. Naboer kjører på med diamantsaging i skifer klokken 06.30 eller vinkelsliper klokken 23.20, gjerne i helg, søndag og fellesferien. Hytteeiere i nærheten gleder seg over sine bensindrevne hagemaskiner på samme vis. Ingen spør om noen av naboene jobber skift, er syke, om det er ok med 108 dB lyd fra sirkelsagen ute på gårdsplassen når nærmeste nabo er en familie med nyfødt barn, eller om småbarnsforeldre generelt favoriserer bensindrevet gressklipperstøy når barna skal legge seg.

Behovet for å bygge på, bygge ut, pusse opp og forskjønne sine eiendommer er så stort at man glemmer de andre som bli berørt av støyen. Utfordringen er å bevisstgjøre, men hvordan gjør man det uten å fornærme eller bli den naboen som lager «kvalme»?

Støy dreper

Folkehelseinstituttet (FHI) sier: «I overkant av to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå der de bor. Støyforurensning øker, og kan gi ulike helseplager. Noen typer støy kan gi hørselstap og plager med øresus (tinnitus).» FHI sier også at: «Umiddelbare virkninger av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, konsentrasjon, søvn og hvile er godt dokumentert. Dette bidrar til støyplage og mistrivsel for dem som er støyutsatt.» og «En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at menn som er bygg- og anleggsarbeidere, verkstedsmekanikere, linjemontører, trearbeidere, gruvearbeidere, sjømenn (dekksmannskap), maskin- og motorreparatører og offiserer hadde dårligst hørsel (Engdahl, 2010).»

Ifølge en rapport fra Det Europeiske Miljøbyrået er det god grunn til å rette oppmerksomheten på hvordan redusere eller fjerne støy. Hovedlinjene i rapporten (https://www.eea.europa.eu/publications/health-risks-caused-by-environmental) sier:

«Mer enn 100 millioner mennesker i Europa er utsatt for skadelige nivåer av miljøstøy. Veitrafikkstøy er et spesielt folkehelseproblem i mange byområder.

Langvarig eksponering for miljøstøy bidrar til 48.000 nye tilfeller av hjertesykdom og 12.000 for tidlige dødsfall hvert år i Europa. I tillegg lider 22 millioner mennesker av kronisk høy irritasjon, og 6,5 millioner lider av kronisk høy søvnforstyrrelse.

Én million friske leveår går tapt hvert år på grunn av støys innvirkning på helsen, inkludert irritasjon, søvnforstyrrelser og iskemisk hjertesykdom. Irritasjon og søvnforstyrrelser står for hoveddelen av sykdomsbyrden knyttet til støy.»

Foregangseksempler

Observante lesere av Maskinregisteret vil kanskje huske at vi har omtalt støy ved flere anledninger. Vi hadde en artikkelserie («Stopp støyen») som vi fikk fra Norsk forening mot støy. Flere av maskin- og utstyrsleverandørene harogså kommunisert sine løsninger for å redusere støy, enten det være seg hørselvern, støykabinetter eller støydempende materiale. I tillegg har vi omtalt industribedrifter som har gjort tiltak for å redusere støyen på arbeidsplassen.

Et av eksemplene er fra bedriften Normeka AS på Rømskog, som bygget støydemping over sin stansemaskin, av hensyn til medarbeiderne. Et annet eksempel er Bømlo Skipsservice som har støydempet den nye produksjonshallen sin. PG Flow Solution AS fikk bygget et «støyhus» for sine operatører som jobber offshore.

Det er mange leverandører som kan bidra med kompetanse og gode løsninger innen støyreduksjon, alt fra støymatter, støyfeller, -vegger og – skjermer til akustiske bilder, gummibelegg og støyreduserende trykkluftdyser. Norsk forening mot støy har også gode rådgivere som kan bistå ved behov.

Attraktiv jobb?

Etter flere enn 2000 bedriftsbesøk verden over har undertegnede fått et bilde av hvordan støy skapes gjennom ulike produksjonsprosesser og -metoder. Hovedinntrykket er at der det er rift om arbeidskraften er det også høyest bevissthetsnivå innenfor arbeidsmiljø. Et annet hovedtrekk er at det er store forskjeller på kultur, ofte knyttet til ulike land, men ikke minst den enkelte bedrift.

Likevel, industri støyer langt mindre enn det ryktet industrien har. Innen mekanisk industri i Norge foregår det aller meste av produksjonen innendørs, bak lukkede dører. Derfor rammes ikke naboer så mye av støy fra denne industrien. Men, mange av prosessene som foregår der inne kan skape så mye støy at det kan skade hørselen og lage mistrivsel, og det bidrar ikke til at disse arbeidsprosessene er attraktive for unge mennesker som skal ut i jobb.

Fjern støyen!

Selv om det er mange i mitt nabolag som lager mye støy er det også enkelte lyspunkter. I den senere tid har det dukket opp flere robotgressklippere og elektriske redskaper som reduserer nabostøyen. For deg som jobber i industrien kan det også gjøres mange tiltak. Ett av dem er å sette støy på agendaen. Kartlegg hvordan støyen påvirker hverdagen til medarbeidere, og gjør forbedringer. En bedriftsleder sa til meg en gang at: «Vi skal ikke ha hørselvern på jobben. Har vi det tar vi ikke våre medarbeidere på alvor.»

Han har et poeng. Har du sett noen med hørselvern i butikken? Kundene hadde nok ikke kommet til din butikk hvis det var så mye støy der at man måtte ha hørselvern for å orke å handle.

Mitt ønske er at vi kan skape økt bevissthet rundt hvilke konsekvenser støy har i livene våre, at vi viser hverandre respekt og tenker på hvordan andre opplever den støyen vi produserer. Og, så er det slik at trivsel i hverdagen og på arbeidsplassen gir mange dokumenterte fordeler, så hvorfor ikke begynne å fjerne støyen med en gang? Kom gjerne med tips til redaksjonen om gode løsninger for å bekjempe støy.

For mer informasjon se: www.stoyforeningen.no og www.eea.europa.eu og www.fhi.no og www.stami.no

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.079